Framdrift i kjøkkenhagen.

Tenkte jeg ville vise litt av framdriften i kjøkkenhagen. Når jeg ser tilbake på bildene jeg har tatt denne våren synes jeg egentlig at jeg har vært ganske flink...

Sånn så det altså ut i vinter, mens barfrosten fremdeles rådde, og jeg leste hageblogger og lengtet etter sommeren:

Så slapp endelig frosten taket, og jeg kunne ta i bruk de nyinnkjøpte pallekarmene, som min kjære svigerinne så velvillig skaffet meg til halv pris:

Etter litt prøving og feiling og omplassering underveis, ble plasseringen av de forskjellige kassene slik:

Ugressduk i bunnen, jord i kassene og treflis mellom bedene. Etter en stund fikk jeg skåret bort overflødig ugressduk også, og da begynte det jo å likne litt på en kjøkkenhage. Til slutt fikk jeg sådd i alle bedene, og ventet spent på om det ville spire:

...og jammen meg gjorde det ikke det! Oppmuntret av denne suksessen satte jeg opp enda et lite bed og plantet purre i det - aaaaaalt for sent, i følge den hyggelige økobonden som var og så til kjøkkenhagen min en stund senere. Purre skal visst såes inne sånn i mars en gang, og så plantes ut, fordi de bruker så lang tid på å spire. Vel, vel - hvis vi er heldige og frosten holder seg borte, kan det jo hende at jeg kan høste purre fra egen hage til jul, kanskje...? Men som man kan se av bildet under, spirer det ganske så velvillig kun et par uker etter at jeg sådde.

I dag har vi kommet til 17 juni - snart er det St. Hans og solen snur igjen, men i dag ser altså hagen slik ut:

Denne bloggen er jo som en slags dagbok på nett, så for min egen del, legger jeg ut nærbilder av hvert bed med hva jeg har plantet i de forskjellige. Alle som har null interesse av dette oppfordres vennlig å kaste bort tiden på noe annet...

Dette er det eldste bedet mitt. Her står bjørnefoten jeg fikk til 40-års dagen min av gode venner (bakerst til venstre), samt jordbærrabarbraen jeg har arvet etter svigermor (bak til høyre). Foran på hver side av den litt stusselige gressløken står det to forskjellige typer mynte:

Bedet til høyre for rabarbraen er salathimmelen: Her har jeg plantet følgende, fra venstre mot høyre; Mizunasalat, Plukksalat og Ruccola.

Til høyre for det igjen kommer bedet med rotvekstene i. Lengst til venstre står rødbetene, og så har jeg sådd svartrot og havrerot, som er to gamle rotvekster som ikke er så mye i bruk lenger. Jeg har selv aldri smakt dem, og de hører definitivt til årets store eksperiment!

Til høyre for det igjen har jeg sådd sukkererter. Selv om det ikke ser slik ut, har jeg altså sådd erter langs hele bredden. Men av grunner jeg ikke helt skjønner, har bare noen av dem valgt å se dagens lys. Det kan hende at jorden er for løs til at de små spirene har funnet feste for røttene sine, eller kanskje jorden rett og slett er for næringsrik. Erterplanter produserer en god del nitrogen selv, og trives ikke mange år på rad på samme sted.

Så har vi vekstkassen, hvor jeg har sådd forskjellige urter: Foran til venstre står gresk oregano, og den er kraftig på smak, gett! Bak til venstre står løpstikke, som jeg mistenker at jeg snart bør plante ut et sted, for så vidt jeg minnes blir den ganske stor etter hvert. Det er en flerårig plante. I midten har jeg sådd bladpersille og helt til høyre står den korianderen jeg fikk i gave for en måneds tid siden.

Foran vekstkassen står bedet med kålplantene i. Lengst til venstre har vi grønnkål. I midten er det lilla knutekål og til høyre har vi rosenkål:

Til venstre for dette bedet er det nok et bed med salater: Fra venstre henholdsvis "Red Giant asia salat", "Elan vårsalat" (uten at jeg skjønner hvorfor den heter det, når det er den som er kommet minst av alle...) og til høyre storbladet spinat:

Og til slutt har vi bedet med jordbærene. Etter mengden blomster å dømme, tror jeg det blir en ganske bra jordbærsesong i år! 

Etter råd fra en mer erfaren gartner enn meg, har bedene blitt priklet etter alle kunstens regler, men jeg tror kanskje at kålplantene skal få litt gjødsel snart. Jeg har blitt anbefalt å løse opp litt hønsegjødsel i en kanne med vann og vanne dem med. Hvis noen hageentusiaster med erfaring fra økologisk hagebruk skulle slumpe til å lese denne bloggen, så blir jeg særdeles glad for råd, tips og tilbakemeldinger! Som det går fram av både dette og tidligere innlegg, er jeg selv en novise i faget...