Det mest vellykkede for meg denne hagesesongen har så langt vært potethøsten. Jeg er spesielt glad i Kerrs Pink poteter - i motsetning til de fleste andre, har jeg inntrykk av. De færreste liker denne gamle potetsorten, mest fordi det er vanskelig å få potetene til å forbli hele under koking. De er svært melne og har en tendens til å koke i stykker og bli mer potetmos enn hele poteter. Sorten er også ganske utsatt for sykdom - blant annet tørråte, og er derfor heller ikke særlig populær hos produsentene som ønsker seg sorter som er motstandsdyktige og gir et forutsigbart resultat. Det kan derfor tidvis være ganske vanskelig å få tak i Kerrs Pink poteter i butikken.
Heldigvis har vi et par lokale bønder som fortsatt dyrker den og selger potetene på torget i byen. Jeg kjøpte derfor et par kilo Kerrs Pink av en torghandler i vinter og la dem til lysgroing i februar en gang. Som tidligere nevnt blant annet her satte jeg dem 30. mars, og siden den gang har de stort sett passet seg selv. Litt vann har de fått, ettersom sommeren har vært usedvanlig tørr og varm i år.
Kanskje nettopp på grunn av det tørre, varme været har den fryktede tørråten latt vente på seg. Potetene står fortsatt i åkeren, selv om jeg har begynt å ta dem opp nå. I dag var jeg for eksempel ute og hentet inn poteter fra 5 planter. Det ble omtrent 4 kilo poteter, og noen av dem dampkokte jeg med skallet på, og hadde til kjøttkakemiddagen i dag, sammen med erter som også var fra hagen.
Jeg er som sagt ganske ny som hobbygartner, og synes det er spennende å prøve meg på å så nye og eksotiske plantesorter, men at det skulle være så givende å dyrke noe så vanlig som poteter - det hadde jeg faktisk ikke trodd!
Under er en liten bilde-kavalkade over potetåkerens utvikling gjennom sesongen,
med de fine, lyserøde potetene som mini-åkeren min har avlet helt til slutt:
Etter å ha høstet hele avlingen, vil jeg anslå at den vesle åkerlappen min ga meg omtrent 15 kilo flotte poteter! Tror ikke det er så aller verst for en nybegynner, selv om jeg har en mistanke om at suksessen mer skyldes været enn min egen dyktighet...
Til neste år skal jeg naturligvis flytte potetåkeren. Jeg har lært at det må gå minst 4 - helst 5 år mellom hver gang man setter poteter på samme jordstykket. Dette for å unngå sykdom.
Jeg har også kjøpt en artig liten bok som handler om å avle fram nye sorter selv. Lenke til boken her.
Det ser ganske morsomt ut, så kanskje jeg skal sette to forskjellige sorter i samme åkeren til neste år og se om jeg kan krysspollinere dem. Hvis fuglene ikke spiser opp alle bærene (noe de har gjort i år), vil jeg kunne så poteter fra frø året etterpå. Poteter formeres nemlig både via rotknoller og frø! Og i fall du lurer; nei - jeg hadde heller ikke peiling på at det gikk an...
Et siste tips når det gjelder potetdyrking: Hvis du lurer på om du skal gå i gang med en liten kjøkkenhage, så kan poteter faktisk være smart å sette første året. Potetene løsner jorda, så det blir lettere å så andre ting året etterpå. Tro det, eller ei, men poteter kan faktisk være gøy, gøy, gøy!
Til slutt: Her er en lenke til en som dyrker poteter fra frø, og priser denne måten å dyrke dem på, til forskjell fra den mer vanlige måten, som er å dyrke nye planter fra settepoteter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar