Vår i luften!

Jeg har bestemt meg for at det er vår! Måneden heter februar, og akkurat nå laver snøen ned utenfor vinduet mitt; våt og sørpete, men pytt, pytt! I forgårs vasket jeg vinduene for første gang siden i fjor sommer, og vaskevannet frøs ikke til is på utsiden av glasset, så jeg bestemte meg for at her skal det jaggumeg våres!

For meg betyr vår hagearbeid – nærmere bestemt kjøkkenhagearbeid. Jepp – jeg er bitt av kjøkkenhagebasillen – eller ”katt-og-kaniner-og-småbruk-på-Høland-basillen” som noen vil kalle det… Jeg sikler over blogger som beskriver hvor idyllisk det er med høner i forstadshagene, og hvor ufattelig miljøvennlig og sunt det er å kunne hente egg fra sin egen hage! Jeg har til og med kjøpt bøker som beskriver hvor enkelt hønsehold er. Jo da – sikkert. Det er bare det at jeg er så ufattelig klønete når det kommer til hammer og sag, og min kjære hobbysnekker holder for tiden på å sette i stand et helt hus, så jeg tror kanskje ikke at en forespørsel om å bygge et hønsehus i hagen hadde falt helt i god jord akkurat nå, for å si det sånn…

Så foreløpig blir det med drømmen. Men kjøkkenhagen har jeg i hvert fall planer om å utvide i år! Det skal bli terrasser har jeg bestemt. Pallekarmer som stables i høyden og gangstier i mellom, dekket med opphakket kvist fra eget villnis som trenger sårt til en opprydning! Pallekarmer er helt genialt, har jeg erfart. I fjor ble disse enkle plankebitene, som selv klønete meg klarte å sette sammen, for første gang introdusert i hagen. Iberiasneglene var ikke så begeistret, for å si det sånn. En – null til meg i denne omgang! Her er forresten et bilde som viser hvordan dette kan se ut i en idyllisk hageverden:

Det er riktignok ikke helt sånn det ser ut hos meg, men, men... I fjor prøvde jeg meg for første gang på nye planter i pallekarm-bedene mine. Alle fortalte meg hvor utrolig enkelt det var å få grønnkål til å trives! Og grønnkål er jo den nye kokte asken, for den som husker tilbake til 70-tallets store helsetrend… Vel – jeg har sikkert bare ikke så veldig grønne fingre, for min grønnkål var det eneste sneglene så ut til å ville ha, så de stakkars små spirene som kom opp av jorda, ble stort sett oppspist før de fikk sjansen til å slå ordentlig rot. Ok da – så vant sneglene et par slag de også… Men de få plantene som faktisk overlevde snegleattakket, ville liksom ikke helt trives de heller… Kanskje de sørger over de falne artsfrendene sine, tenkte jeg først, men så innså jeg at det kanskje var andre årsaker til det puslete utseendet. Sent på høsten var det en velmenende sjel som opplyste meg om at grønnkål var veldig næringskrevende. Så; for lite gjødsel, kanskje? Og så jeg som trodde at egenkompostert jord var gjødsel god nok… 

Jeg har for lengst bestemt meg for at jeg er alt for gammel til å bare gjøre ting som jeg behersker, men noen ganger blir jeg utålmodig og skulle ønske at jeg mestret alt dette nye mye fortere enn jeg gjør! Men jeg har altså planer om å gyve løs i år igjen, og gleder meg stort til telen går ut av jorda, for da vil du finne meg i hagen for det meste. Kanskje jeg husker å ta noen bilder av "idyllen" også i år? I så fall kan det jo hende det kommer noen egenproduserte bilder av hageprosjektet i et senere blogginnlegg...